onsdag 15. desember 2010
torsdag 9. desember 2010
NYROMANTIKKEN – EN NORSK REAKSJON PÅ REALISMEN
Selv om Europa hadde vært gjennom den realistiske og den symbolistiske litteraturen, hadde ikke symbolismen kommet til Norge før på 1890 – tallet. Nyromantikken var et svar på den moderniseringen som skjedde i samfunnet, og mange mennesker greide ikke å holde følge og følte seg som fremmede i samfunnet. En som var hadde et sterkt motsvar mot realismen, var Knut Hamsun. Han mente at litteraturen nødvendigvis ikke skulle sette problemer under debatt, men mente at følelsene og det indre sjeleliv var langt viktigere. Han mente at diktingen skulle skildre sjeleliv og ikke bare handlinger og fakta. Man skulle ta for seg de som var utenfor samfunnet og ikke de ordinære personene. I Sult(1890) kan man se et eksempel på dette, her skildrer man en særing som styres av plutselige innfall og vi får et innblikk i hans tanker og følelser.
Selv om Hamsun gav et motsvar på realismen som skulle sette problemer under debatt i prosaen, gav lyrikeren Sigbjørn Obstfelder et svar på realismens bundne form. Obstfelders lyrikk skulle være langt fra den realistiske virkelighetsoppfatningen. Obstfelder ville fange forvirringen og fremmedfølelsen til det moderne mennesket, et eksempel på Obstfelders skrivemåte var diktet Jeg ser (1893). For Obstfelder var det viktig at ordkunsten også var musikk og han ville fange både lyd og bilder, stemninger og rytmer.
Hamsun og Obstfelder var en av de som ledet litteraturen inn i en modernistisk stil som kom for fullt på 1900 – tallet.
torsdag 2. desember 2010
Problemstilling
Problemstillingen er: Folks holdninger før og etter krigen.
Siden det er vanskelig å finne direkte informasjon om hva folk egentlig tenkte om krig, før og etter, vil jeg blant annet gå inn på ideologiene som herjet. Jeg vil også se på det politiske og hvordan landene vervet soldatene sine. Kanskje finner jeg gamle verveplakater eller aviser som viser hvordan man ville at folket skulle forholde seg til krigen.
Jeg vil sammenligne dette med hvordan situasjonen var etter 1.verdenskrig, og hvorfor folket i Tyskland lot seg engasjere av Hitlers politikk.
Sekundærlitteratur:
Siden det er vanskelig å finne direkte informasjon om hva folk egentlig tenkte om krig, før og etter, vil jeg blant annet gå inn på ideologiene som herjet. Jeg vil også se på det politiske og hvordan landene vervet soldatene sine. Kanskje finner jeg gamle verveplakater eller aviser som viser hvordan man ville at folket skulle forholde seg til krigen.
Jeg vil sammenligne dette med hvordan situasjonen var etter 1.verdenskrig, og hvorfor folket i Tyskland lot seg engasjere av Hitlers politikk.
Sekundærlitteratur:
onsdag 1. desember 2010
Tøm teksten side 80
Hvorfor kaller vi 1830-årene språkprogrammenes, ideenes og ideologiens tid?
a. Fordi det var tiden da nordmennene diskuterte grunnlaget for et norsk skriftspråk.
1. Hva er grunnen til at 1840 – årene blir kalt dokumentasjonens tid, og perioden fra 1850 iverksettingens tid?
a. Det er fordi det ble samlet inn omfattende prøver av det norske språket, for å ha et best mulig språkgrunnlag å bygge skriftspråket på. Så fra 1850, ble ideen om et eget skriftspråk satt ut i livet, og ble derfor kalt iverksettingens tid.
2. Hvorfor skjedde det så mye nasjonsbyggende arbeid på 1800-tallet?
a. I kjølvannet av den Franske revolusjonen og av ideene fra romantikken var den sentrale drivkraften bak arbeidet med å utvikle et eget norsk skriftspråk. De la stor vekt på at sammenhengen mellom språk og folk vær nært knyttet sammen.
3. Hvorfor kan vi si at arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonsbyggende arbeid?
a. Fordi å ha et eget språk ville være det viktigste kjennetegnet på at Norge var en selvstendig nasjon. Og at språket knyttet Norge sammen til et stort felleskap.
4. Hvorfor var Aasen så opptatt av å peke på sammenhengen mellom de norske dialektene og det norrøne språket?
a. Fordi de passet mye bedre til den norske målformen enn det andre skriftspråk gjorde, og at de levende bygdemålene sto i direkte forbindelse med det norrøne språket. Han ville ha minst mulig av fremmede ord i språket. Han la større og større vekt på det etymologiske prinsippet, med bakgrunn i det norrøne språket.
5. Hvorfor kan vi si at både Aasens og Knudsens motiv for arbeidet met et norsk skriftspråk var nasjonalt, demokratisk, sosialt og folkeopplysende?
a. Det lå nasjonale motiver, demokratiske idealer og sosiale interesser. De ville begge to at folket skulle få et skriftspråk som de kunne kjenne seg hjemme i, og bruke til å uttrykke seg naturlig og skaffe seg kunnskap.
6. Hva var bakgrunnen for Aasen innsamlingsferder?
a. Målet til Aasen var å lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm, men måtte først få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene.
7. Hvorfor var det viktig for Aasen å få en norsk grammatikk og en norsk ordbok?
a. Slik at han kunne få et konkret forslag om et selvstendig norsk språk.
8. Hva inneholder boka Prøver af Landsmaalet i Norge?
a. Den inneholder et forslag til hvordan et eget norsk skriftspråk burde se ut. Forslaget var basert på grammatikken og ordboka Aasen lagde.
9. Hvorfor kaller vi Knudsens arbeid fornorskningslinjen?
a. Fordi han ville fornorske det danske skriftspråket ved at norske ord og uttrykk ble tatt inn i det danske språket, og ved at ordene skulle få en norsk skrivemåte.
10. Hvorfor legger Knudsen “den dannede dagligtale” til grunn for arbeidet med å få fram et norsk skriftspråk?
a. Knudsen ville ikke bruke de norske dialektene. Han representerte den øvre middelklassen sin talemåte for “den landsgyldige norske uttalen”. Knudsen var særlig opptatt av at skriftspråket skulle være mer lydrett enn det danske, altså mer i samsvar med talespråket. Derfor skulle språket reguleres etter den “landsgyldige norske uttale”.
11. Hvorfor kaller vi både Aasen og Knudsen purister?
a. Aasen ville ha minst mulig av fremmede ord i språket. Og han la etter hvert større vekt på det etymologiske prinsippet (som er studien av ordenes opprinnelse). Mens Knudsen ville skifte ut fremmede ord i det norske språket. Og regnet boka unorsk og norsk eller fremmedords avløsning som sitt viktigste verk.
12. Hva gikk Stockholm – møtet i 1869 ut på?
a. Det var et møte hvor de diskuterte ortografiske forhold. Man kom med en rekke forslag om felles skandinavisk ortografi, men siden møtet ikke hadde noen offisiell status, var det ingen av de nordiske regjeringene som gjennomførte disse vedtakene.
13. Det gikk ganske lang tid før Knudsen fikk gjennomslag for ideene sine Hva var det som gjorde at ideene hans etter hvert ble interessante?
a. Det var ikke før Landsmaals – politikken ble en trussel for den dannede overklassen at Knudsens språkprogram slo igjennom. Men det var ikke før Rigsmaalsreformen i 1907 at prinsippet til Knudsen slo igjennom.
14. Hva går jamstillingsvedtaket ut på?
a. Det er det viktigste språkpolitiske vedtaket på slutten av 1800-tallet var det såkalte jamstillingsvedtaket i 1885. Vedtaket sidestilte Landsmaal og Rigsmaal som to offisielle skriftspråk.
15. Vi regner med fem viktige faser i utviklingen av et skriftspråk. Forklar kort hva hver av fasene går ut på.
a. Velg normalgrunn. Hvilket språklig grunnlag skal skriftspråket bygges på?
b. Fastsetting av språkregler. Utdype regler for rettskrivning og grammatikk.
c. Offentlig godkjenning av de språklige reglene.
d. Gjennomføring av vedtaket. Viktig at skole og media tar det i bruk, slik at skriftspråket blir kjent.
e. Utvikling av skriftspråk som bruksspråk. Språket må tilfredsstille dagens samfunn og dermed alltid være i endring.
mandag 25. oktober 2010
onsdag 13. oktober 2010
Refleksjoner om særemne
Refleksjonsnotat
Jeg valgte etter hvert å ha kvinner på 1800-tallet som mitt utgangspunkt. Delvis fordi jeg har lest en del litteratur som omhandler dette, og delvis fordi det var det første jeg kom på. Det var heller ikke den eneste vinklingen jeg hadde. Jeg hadde lest en bok av Markus Zusak; Boktyven, som handler livet til tyskerne under 2.verdenskrig. Så valg av bøker og tema var vel et lite virvar. Hva skulle jeg velge? Hvilket tema ville være mest interessant, og ikke minst at jeg faktisk valgte et tema som det var noe å skrive om. Det endte med kvinner, delvis fordi jeg er en kvinne selv og delvis fordi jeg mente at jeg kunne uttrykke meg mer om kvinner på 1800- tallet enn hva jeg kunne om tyskere.
Selv om ikke selve temaet mitt er revolusjonerende originalt, håper jeg at jeg har funnet en problemstilling som ikke er valgt alt for mange ganger.
Problemstillingen er vel noe sånt som: Hvordan fremstiller mannlige og kvinnelige forfattere hovedpersonen når den er en kvinne?
Jeg måtte finne en mannlig og kvinnelig forfatter, noe som endte med Jane Austen, Emily Bronte og Henry James. Begge kvinnene er engelske, mens James var amerikaner. Dessuten har han gitt ut sin bok 70 år senere etter Austen og 30 år etter Bronte.
At det ble Henry James var en liten tilfeldighet, jeg måtte finne en mannlig forfatter med en kvinne som hovedperson i boka. Så den siste boka var mye vanskeligere å finne enn de to første.
I og med at jeg ikke hadde bestemt meg for en bok, gjorde at jeg kunne justere min egen problemstilling slik at jeg håper den blir interessant å skrive om og lese om. Men siden det bare er en problemstilling er jeg spent på om jeg greier å holde motivasjonen oppe og ber til gud om at jeg ikke får skrivesperre. Skrivesperre er noe dritt. Det gjør at jeg begynner å skrive dårlig og kort. Mine tanker om videre arbeid er å vri hjernen en smule. Samt skumme gjennom viktige momenter i bøkene på nytt. Det skal bli interessant å se hva slags tanker James hadde om kvinner. Håper det gir noen overraskelser.
Jeg valgte etter hvert å ha kvinner på 1800-tallet som mitt utgangspunkt. Delvis fordi jeg har lest en del litteratur som omhandler dette, og delvis fordi det var det første jeg kom på. Det var heller ikke den eneste vinklingen jeg hadde. Jeg hadde lest en bok av Markus Zusak; Boktyven, som handler livet til tyskerne under 2.verdenskrig. Så valg av bøker og tema var vel et lite virvar. Hva skulle jeg velge? Hvilket tema ville være mest interessant, og ikke minst at jeg faktisk valgte et tema som det var noe å skrive om. Det endte med kvinner, delvis fordi jeg er en kvinne selv og delvis fordi jeg mente at jeg kunne uttrykke meg mer om kvinner på 1800- tallet enn hva jeg kunne om tyskere.
Selv om ikke selve temaet mitt er revolusjonerende originalt, håper jeg at jeg har funnet en problemstilling som ikke er valgt alt for mange ganger.
Problemstillingen er vel noe sånt som: Hvordan fremstiller mannlige og kvinnelige forfattere hovedpersonen når den er en kvinne?
Jeg måtte finne en mannlig og kvinnelig forfatter, noe som endte med Jane Austen, Emily Bronte og Henry James. Begge kvinnene er engelske, mens James var amerikaner. Dessuten har han gitt ut sin bok 70 år senere etter Austen og 30 år etter Bronte.
At det ble Henry James var en liten tilfeldighet, jeg måtte finne en mannlig forfatter med en kvinne som hovedperson i boka. Så den siste boka var mye vanskeligere å finne enn de to første.
I og med at jeg ikke hadde bestemt meg for en bok, gjorde at jeg kunne justere min egen problemstilling slik at jeg håper den blir interessant å skrive om og lese om. Men siden det bare er en problemstilling er jeg spent på om jeg greier å holde motivasjonen oppe og ber til gud om at jeg ikke får skrivesperre. Skrivesperre er noe dritt. Det gjør at jeg begynner å skrive dårlig og kort. Mine tanker om videre arbeid er å vri hjernen en smule. Samt skumme gjennom viktige momenter i bøkene på nytt. Det skal bli interessant å se hva slags tanker James hadde om kvinner. Håper det gir noen overraskelser.
mandag 20. september 2010
Albertine hos politilegen
1. Forfatteren fremstiller Albertine med skiftende holdninger til det som skjer med henne.
a. Hvorfor ler Albertine til å begynne med på politistasjonen og tiltaler Winther med fornavn?
i. Hun ler en usikker latter og tror at han vil gjøre det igjen med henne og leke “lege” med henne. At han skal voldta henne igjen.
b. Hvilke reaksjoner viser hun ved undersøkelsen?
i. Hun er svært redd og vil ikke vise frem underlivet til alle mennene. Bare tanken på fornedrelsen gjør henne svimmel. Hun tror at det skal gjøre vondt og at de skal granske veldig mye der nede.
c. Hvordan er hun blitt, og hvorfor har hun forandret seg når hun kommer ut igjen på venteværelset?
i. Hun kommer ut forveien og alle ser nå at hun også er blitt en prostituert. At det nå er offisielt. Hennes holdning til de andre prostituerte er nå endret og hun studerer dem fra topp til tå. Før hun gikk inn så hun sjenert ned i gulvet og klemte seg inntil konstabelen.
2. Finn karakteristiske trekk ved forfatterens skrivemåte. Hvorfor tror du denne skildringen virket sjokkerende på leserne da romanen kom ut?
a. Hun har en deterministisk endring, nå er hun prostituert. Hun har fått passet påskrevet. Det skulle være en realistisk skildring av prostitusjonen og hvordan livet deres var. Det er veldig mye skildringer av hva Albertine tenker og føler om emnet. På den tiden var nok skildringene ganske grove i forhold til hva de leserne på den tiden var vant til.
a. Hvorfor ler Albertine til å begynne med på politistasjonen og tiltaler Winther med fornavn?
i. Hun ler en usikker latter og tror at han vil gjøre det igjen med henne og leke “lege” med henne. At han skal voldta henne igjen.
b. Hvilke reaksjoner viser hun ved undersøkelsen?
i. Hun er svært redd og vil ikke vise frem underlivet til alle mennene. Bare tanken på fornedrelsen gjør henne svimmel. Hun tror at det skal gjøre vondt og at de skal granske veldig mye der nede.
c. Hvordan er hun blitt, og hvorfor har hun forandret seg når hun kommer ut igjen på venteværelset?
i. Hun kommer ut forveien og alle ser nå at hun også er blitt en prostituert. At det nå er offisielt. Hennes holdning til de andre prostituerte er nå endret og hun studerer dem fra topp til tå. Før hun gikk inn så hun sjenert ned i gulvet og klemte seg inntil konstabelen.
2. Finn karakteristiske trekk ved forfatterens skrivemåte. Hvorfor tror du denne skildringen virket sjokkerende på leserne da romanen kom ut?
a. Hun har en deterministisk endring, nå er hun prostituert. Hun har fått passet påskrevet. Det skulle være en realistisk skildring av prostitusjonen og hvordan livet deres var. Det er veldig mye skildringer av hva Albertine tenker og føler om emnet. På den tiden var nok skildringene ganske grove i forhold til hva de leserne på den tiden var vant til.
torsdag 16. september 2010
Hamskiftet i Norge
15. Hva var folketallet i Norge i år 1800?
a. 900 000 mennesker
16. Hva var folketallet i Norge i år 1900?
a. 2,2 millioner
17. Hvem var kvenene?
a. Det var finske innvandrere som flyttet til Nord-Norge for å få jobb fordi det var uår og trange kår i hjemlandet.
18. Hva gikk Homestead Act ut på?
a. En lov i USA som sa at menn som ville ta amerikansk statsborgerskap, få 640 mål jord nesten gratis. Vilkårene var at de bygde et hus på om lag 16 m2, Og at de bodde der i minst fem år
19. Hva betydde det for Norge at navigasjonsakten ble opphevet i 1849?
a. Da kunne Norge fritt frakte varer til britiske havner, uansett hvilket land varene kom fra.
20. Hvor bygde gründere de første tekstilfabrikkene i Norge?
a. Langs Akerselva i Kristiania og ved Bergen.
21. Hvor mange yrkesaktive arbeidet i industrien ca. 1900?
a. Over en fjerdedel av alle yrkesaktive arbeidet i industrien.
22. Hva var konsesjonslovene?
a. Norske og utenlandske aksjeselskaper måtte søke om konsesjon/tillatelse før de kunne bygge ut. Lovene krevde også at fosser og kunstige dammer skulle bli statens eiendom etter 60-80 år. Slik at Norge kunne ha kontroll over sine egne naturressurser.
23. Hva betyr uttrykket det store hamskiftet?
a. Det store hamskiftet er navnet til utviklingen i det norske bondesamfunnet etter 1850. Navnet kom av at bygdene stod fram med et nyt utseende. De var nå gått fra naturhusholdning til pengehusholdning.
24. Hva betydde jordskiftelovene for bøndene i Norge?
a. Siden myndighetene oppmuntret bøndene til å bytte jord som var lettere å drive, fikk bondefamiliene større, sammenhengende jordstykker. Dette gjorde det lettere for dem å spesialisere seg og ta i bruk maskiner?
25. Hvorfor var slåmaskinen selve symbolet på hamskiftet?
26. Hva var en husmann?
27. Hva var årsakene til at fiskeriene i Norge hadde framgang på 1800-tallet?
a. 900 000 mennesker
16. Hva var folketallet i Norge i år 1900?
a. 2,2 millioner
17. Hvem var kvenene?
a. Det var finske innvandrere som flyttet til Nord-Norge for å få jobb fordi det var uår og trange kår i hjemlandet.
18. Hva gikk Homestead Act ut på?
a. En lov i USA som sa at menn som ville ta amerikansk statsborgerskap, få 640 mål jord nesten gratis. Vilkårene var at de bygde et hus på om lag 16 m2, Og at de bodde der i minst fem år
19. Hva betydde det for Norge at navigasjonsakten ble opphevet i 1849?
a. Da kunne Norge fritt frakte varer til britiske havner, uansett hvilket land varene kom fra.
20. Hvor bygde gründere de første tekstilfabrikkene i Norge?
a. Langs Akerselva i Kristiania og ved Bergen.
21. Hvor mange yrkesaktive arbeidet i industrien ca. 1900?
a. Over en fjerdedel av alle yrkesaktive arbeidet i industrien.
22. Hva var konsesjonslovene?
a. Norske og utenlandske aksjeselskaper måtte søke om konsesjon/tillatelse før de kunne bygge ut. Lovene krevde også at fosser og kunstige dammer skulle bli statens eiendom etter 60-80 år. Slik at Norge kunne ha kontroll over sine egne naturressurser.
23. Hva betyr uttrykket det store hamskiftet?
a. Det store hamskiftet er navnet til utviklingen i det norske bondesamfunnet etter 1850. Navnet kom av at bygdene stod fram med et nyt utseende. De var nå gått fra naturhusholdning til pengehusholdning.
24. Hva betydde jordskiftelovene for bøndene i Norge?
a. Siden myndighetene oppmuntret bøndene til å bytte jord som var lettere å drive, fikk bondefamiliene større, sammenhengende jordstykker. Dette gjorde det lettere for dem å spesialisere seg og ta i bruk maskiner?
25. Hvorfor var slåmaskinen selve symbolet på hamskiftet?
26. Hva var en husmann?
27. Hva var årsakene til at fiskeriene i Norge hadde framgang på 1800-tallet?
onsdag 25. august 2010
Norge, Napoleon og unionen med Sverige
Repetisjonsoppgavene:
1. Opplysningstidens tenkere satte fornuften i høysetet, og for dem var menneskenaturen grunnleggende god. Verden kom til å gå fremover og det kom nye tanker om hvordan samfunnet skulle styres. Opplysningstidens tenkere mente at deres tanker og ideer var gyldige for alle mennesker til alle tider.
21.
Begrepet" revolusjonen spiste sine barn" kommer fra da jakobinerne begynte å anklage hverandre for å forråde revolusjonen. Og flere ble henrettet eller straffet hvis de ville avskaffe terroren og bringe fred til landet.
25. Hvordan ble Danmark-Norge trukket med i Napoleons krigene?
Etter at de franske og spanske krigsflåtene ble totalt knust ved Trafalgar i Spania, fryktet britene at Napoleon skulle tiltvinge seg den nest største krigsflåten i Europa, nemlig den dansk-norske. Derfor sank de flere skip ved København og tok resten av flåten med seg hjem til Storbritannia.
Dette førte selvsagt til at kong Fredrik 6. allierte seg med Napoleon.
26. Hvordan ble Karl Johan tronarving i Sverige?
Siden den svenske kongen var gammel og barnløs måtte Sverige se seg om etter en etterfølger. Valget falt på en av Frankrikes generaler og håpte da på Frankrikes støtte i kampen om Finland. Derfor utnevnte de Jean Baptiste Bernadotte til arvingen av tronen.
27. Hvorfor fikk Karl Johan løfte om å få Norge?
Finland hadde lenge vært under svensk styre, men i 1809 erobret Russland, Finland og for mange svensker var dette en katastrofe. Men da det var mer realistisk og oppnåelig å erobre Norge, valgte Karl Johan å be om hjelp fra Napoleon til å erobre Norge. Men Napoleon avslo dette og Karl Johan vente seg mot Napoleons fiender og gjorde en avtale om at han skulle få Norge i belønning for å stille svenske soldater i kampen mot Napoleon. Men istedenfor å sende troppene mot Napoleon, sendte han dem inn på dansk område og tvang kong Fredrik 6. til å slutte fred og etter hvert måtte kong Fredrik avstå Norge til den svenske kongen.
28. Hvordan fikk Kristian Fredrik norsk støtte til opprør mor Kielfreden i 1814?
Da Kristian Fredrik innkalte alle norske embetsmenn og forretningsmenn til Eidsvoll og krevde å bli konge over Norge avviste alle dette blankt. Men de mente at Kristian Fredrik fikk tronen hvis han innrettet seg inn under folkesuverenitetsprinsippet og at han kunne la seg velge til konge etter at folkets representanter hadde utarbeidet en grunnlov.
29. Hvem ledet selvstendighetspartiet, og hvem ledet unionspartiet?
Selvstendighetspartiet ble ledet av Christian Magnus Falsen og unionspartiet ble ledet av Wedel Jarlsberg.
30. Hvilke prinsipper bygde Grunnloven av 17.mai 1814 på?
Grunnloven gjorde Norge til et konstitusjonelt kongedømme som bygde på folkesuverenitet og prinsippet om en maktfordeling mellom konge, nasjonalforsamlinger og domstoler etter modell fra USA og den Frankrike.
31. Hvordan reagerte stormaktene på nordmennenes opprør mot Kielfreden?
Alle stormakter som Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen gjorde det helt klart at Kielfreden skulle følges, Kristian Fredrik måtte trekke seg fra Norge og Norge måtte gå i union med Sverige.
32. Hvordan kom Norge i union med Sverige?
Etter at Kristian Fredrik dro tilbake til Danmark, kom et nyvalgt storting sammen for å forhandle med svenskene hvor det gjaldt å holde så mye selvstendighet som mulig. De vedtok en union med Sverige men endret grunnloven slik at kongen fikk begrenset med makt i Norge.
33. Hva bandt Norge og Sverige sammen i unionen.
Det eneste som bandt Sverige og Norge sammen var at de hadde en felles konge
1. Opplysningstidens tenkere satte fornuften i høysetet, og for dem var menneskenaturen grunnleggende god. Verden kom til å gå fremover og det kom nye tanker om hvordan samfunnet skulle styres. Opplysningstidens tenkere mente at deres tanker og ideer var gyldige for alle mennesker til alle tider.
21.
Begrepet" revolusjonen spiste sine barn" kommer fra da jakobinerne begynte å anklage hverandre for å forråde revolusjonen. Og flere ble henrettet eller straffet hvis de ville avskaffe terroren og bringe fred til landet.
25. Hvordan ble Danmark-Norge trukket med i Napoleons krigene?
Etter at de franske og spanske krigsflåtene ble totalt knust ved Trafalgar i Spania, fryktet britene at Napoleon skulle tiltvinge seg den nest største krigsflåten i Europa, nemlig den dansk-norske. Derfor sank de flere skip ved København og tok resten av flåten med seg hjem til Storbritannia.
Dette førte selvsagt til at kong Fredrik 6. allierte seg med Napoleon.
26. Hvordan ble Karl Johan tronarving i Sverige?
Siden den svenske kongen var gammel og barnløs måtte Sverige se seg om etter en etterfølger. Valget falt på en av Frankrikes generaler og håpte da på Frankrikes støtte i kampen om Finland. Derfor utnevnte de Jean Baptiste Bernadotte til arvingen av tronen.
27. Hvorfor fikk Karl Johan løfte om å få Norge?
Finland hadde lenge vært under svensk styre, men i 1809 erobret Russland, Finland og for mange svensker var dette en katastrofe. Men da det var mer realistisk og oppnåelig å erobre Norge, valgte Karl Johan å be om hjelp fra Napoleon til å erobre Norge. Men Napoleon avslo dette og Karl Johan vente seg mot Napoleons fiender og gjorde en avtale om at han skulle få Norge i belønning for å stille svenske soldater i kampen mot Napoleon. Men istedenfor å sende troppene mot Napoleon, sendte han dem inn på dansk område og tvang kong Fredrik 6. til å slutte fred og etter hvert måtte kong Fredrik avstå Norge til den svenske kongen.
28. Hvordan fikk Kristian Fredrik norsk støtte til opprør mor Kielfreden i 1814?
Da Kristian Fredrik innkalte alle norske embetsmenn og forretningsmenn til Eidsvoll og krevde å bli konge over Norge avviste alle dette blankt. Men de mente at Kristian Fredrik fikk tronen hvis han innrettet seg inn under folkesuverenitetsprinsippet og at han kunne la seg velge til konge etter at folkets representanter hadde utarbeidet en grunnlov.
29. Hvem ledet selvstendighetspartiet, og hvem ledet unionspartiet?
Selvstendighetspartiet ble ledet av Christian Magnus Falsen og unionspartiet ble ledet av Wedel Jarlsberg.
30. Hvilke prinsipper bygde Grunnloven av 17.mai 1814 på?
Grunnloven gjorde Norge til et konstitusjonelt kongedømme som bygde på folkesuverenitet og prinsippet om en maktfordeling mellom konge, nasjonalforsamlinger og domstoler etter modell fra USA og den Frankrike.
31. Hvordan reagerte stormaktene på nordmennenes opprør mot Kielfreden?
Alle stormakter som Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen gjorde det helt klart at Kielfreden skulle følges, Kristian Fredrik måtte trekke seg fra Norge og Norge måtte gå i union med Sverige.
32. Hvordan kom Norge i union med Sverige?
Etter at Kristian Fredrik dro tilbake til Danmark, kom et nyvalgt storting sammen for å forhandle med svenskene hvor det gjaldt å holde så mye selvstendighet som mulig. De vedtok en union med Sverige men endret grunnloven slik at kongen fikk begrenset med makt i Norge.
33. Hva bandt Norge og Sverige sammen i unionen.
Det eneste som bandt Sverige og Norge sammen var at de hadde en felles konge
tirsdag 24. august 2010
Frihet for alle!
Alle = velstående menn. Som utgjorde ca 10% av befolkningen.
Frihet= Frihet til å tenke riktig.
Rousseau, Voltaire og Montesquieu var alle tre store tenkere og filosofer. De var på hver sin måte forut sin tid og var det noe de var enige i, så var det at kongen hadde for stor makt i samfunnet.
Voltaire ville ha mindre makt til kongen og mer makt til de opplyste. Rousseau ville ta vekk kongestyret og få samfunnet til å innordne seg under en felles allmennvilje.
Mens Rousseau mente at folket skulle ha den største makt og ville dele makten opp slik at den ikke kunne bli misbrukt. På den måten var det ganske greit, men som alle store tenkere, tenker ingen likt.
For selv om Voultaire mente at kongen hadde for stor makt og ville ikke styre til folkets beste, mente han at bare de opplyste skulle ha noe å si. For det hadde vært grusomt om de uopplyste fikk for stor innflytelse på samfunnet. Selv om denne gruppen i stor grad var samfunnet.
Montesquieu ville dele makten, mens Voltaire mente at kongen kunne ha enevelde så lenge han var opplyst og klok nok og Rousseau mente at alle skulle inngå en sosial kontrakt og underkaste seg en felles allmennvilje. Litt som en maurtue.
Rousseau mente at det var det å eie ting som gjorde samfunnet råttent. Han mente at den private eiendomsretten førte til egoisme, maktkamp og tyrannisk styre, noe som i og for seg hørtes ganske logisk ut. Men problemet var at Rousseau sine tanker var litt for bøyelige og kunne tolkes både den ene og andre veien. At alle skulle underkaste seg en felles allmennvilje kan forstås både at allmennviljen er kongen eller en enehersker(fordi han skal representere hele folket, og dermed er allmennviljen) og at det skulle bli mer demokrati i landet. Derfor har det i historien vært både diktatorer og demokratiforkjempere som har sitert Rousseau.
Rousseau og Voltaire har begge hatt hver sine storhetsperioder i politikken og samfunnsstrukturen. Rousseau sine tanker kan jo sammenlignes med Karl Marx og kommunismen. Mens Voltaire hadde nok tanker som på mange måter samsvarte mer med hans egen tid, selv om han kritiserte den.
Den filosofen som vi i dag kan trekke flest paralleller med er Montesquieu. Han var i mot enevelde og all makt samlet hos en person eller organisasjon, fordi da ville friheten være truet. Det var Montesquieu som formulerte maktfordelingsprinsippet. Hvor folket har den øverste myndigheten og at den utøvende, lovgivende og dømmende makt måtte deles men samtidig kunne kontrollere hverandre. Dette er jo relativt likt slik vårt system i dag er. Bare at folket i dag er alle over 18 år og ikke 10% av befolkningen som det var den gang.
Frihet= Frihet til å tenke riktig.
Rousseau, Voltaire og Montesquieu var alle tre store tenkere og filosofer. De var på hver sin måte forut sin tid og var det noe de var enige i, så var det at kongen hadde for stor makt i samfunnet.
Voltaire ville ha mindre makt til kongen og mer makt til de opplyste. Rousseau ville ta vekk kongestyret og få samfunnet til å innordne seg under en felles allmennvilje.
Mens Rousseau mente at folket skulle ha den største makt og ville dele makten opp slik at den ikke kunne bli misbrukt. På den måten var det ganske greit, men som alle store tenkere, tenker ingen likt.
For selv om Voultaire mente at kongen hadde for stor makt og ville ikke styre til folkets beste, mente han at bare de opplyste skulle ha noe å si. For det hadde vært grusomt om de uopplyste fikk for stor innflytelse på samfunnet. Selv om denne gruppen i stor grad var samfunnet.
Montesquieu ville dele makten, mens Voltaire mente at kongen kunne ha enevelde så lenge han var opplyst og klok nok og Rousseau mente at alle skulle inngå en sosial kontrakt og underkaste seg en felles allmennvilje. Litt som en maurtue.
Rousseau mente at det var det å eie ting som gjorde samfunnet råttent. Han mente at den private eiendomsretten førte til egoisme, maktkamp og tyrannisk styre, noe som i og for seg hørtes ganske logisk ut. Men problemet var at Rousseau sine tanker var litt for bøyelige og kunne tolkes både den ene og andre veien. At alle skulle underkaste seg en felles allmennvilje kan forstås både at allmennviljen er kongen eller en enehersker(fordi han skal representere hele folket, og dermed er allmennviljen) og at det skulle bli mer demokrati i landet. Derfor har det i historien vært både diktatorer og demokratiforkjempere som har sitert Rousseau.
Rousseau og Voltaire har begge hatt hver sine storhetsperioder i politikken og samfunnsstrukturen. Rousseau sine tanker kan jo sammenlignes med Karl Marx og kommunismen. Mens Voltaire hadde nok tanker som på mange måter samsvarte mer med hans egen tid, selv om han kritiserte den.
Den filosofen som vi i dag kan trekke flest paralleller med er Montesquieu. Han var i mot enevelde og all makt samlet hos en person eller organisasjon, fordi da ville friheten være truet. Det var Montesquieu som formulerte maktfordelingsprinsippet. Hvor folket har den øverste myndigheten og at den utøvende, lovgivende og dømmende makt måtte deles men samtidig kunne kontrollere hverandre. Dette er jo relativt likt slik vårt system i dag er. Bare at folket i dag er alle over 18 år og ikke 10% av befolkningen som det var den gang.
Abonner på:
Innlegg (Atom)