Frihet for alle!

Alle = velstående menn. Som utgjorde ca 10% av befolkningen.
Frihet= Frihet til å tenke riktig.


Rousseau, Voltaire og Montesquieu var alle tre store tenkere og filosofer. De var på hver sin måte forut sin tid og var det noe de var enige i, så var det at kongen hadde for stor makt i samfunnet.
Voltaire ville ha mindre makt til kongen og mer makt til de opplyste. Rousseau ville ta vekk kongestyret og få samfunnet til å innordne seg under en felles allmennvilje.
Mens Rousseau mente at folket skulle ha den største makt og ville dele makten opp slik at den ikke kunne bli misbrukt. På den måten var det ganske greit, men som alle store tenkere, tenker ingen likt.

For selv om Voultaire mente at kongen hadde for stor makt og ville ikke styre til folkets beste, mente han at bare de opplyste skulle ha noe å si. For det hadde vært grusomt om de uopplyste fikk for stor innflytelse på samfunnet. Selv om denne gruppen i stor grad var samfunnet.

Montesquieu ville dele makten, mens Voltaire mente at kongen kunne ha enevelde så lenge han var opplyst og klok nok og Rousseau mente at alle skulle inngå en sosial kontrakt og underkaste seg en felles allmennvilje. Litt som en maurtue.

Rousseau mente at det var det å eie ting som gjorde samfunnet råttent. Han mente at den private eiendomsretten førte til egoisme, maktkamp og tyrannisk styre, noe som i og for seg hørtes ganske logisk ut. Men problemet var at Rousseau sine tanker var litt for bøyelige og kunne tolkes både den ene og andre veien. At alle skulle underkaste seg en felles allmennvilje kan forstås både at allmennviljen er kongen eller en enehersker(fordi han skal representere hele folket, og dermed er allmennviljen) og at det skulle bli mer demokrati i landet. Derfor har det i historien vært både diktatorer og demokratiforkjempere som har sitert Rousseau.

Rousseau og Voltaire har begge hatt hver sine storhetsperioder i politikken og samfunnsstrukturen. Rousseau sine tanker kan jo sammenlignes med Karl Marx og kommunismen. Mens Voltaire hadde nok tanker som på mange måter samsvarte mer med hans egen tid, selv om han kritiserte den.

Den filosofen som vi i dag kan trekke flest paralleller med er Montesquieu. Han var i mot enevelde og all makt samlet hos en person eller organisasjon, fordi da ville friheten være truet. Det var Montesquieu som formulerte maktfordelingsprinsippet. Hvor folket har den øverste myndigheten og at den utøvende, lovgivende og dømmende makt måtte deles men samtidig kunne kontrollere hverandre. Dette er jo relativt likt slik vårt system i dag er. Bare at folket i dag er alle over 18 år og ikke 10% av befolkningen som det var den gang.