Hei

Bl bla bla bla bla

NYROMANTIKKEN – EN NORSK REAKSJON PÅ REALISMEN

Selv om Europa hadde vært gjennom den realistiske og den symbolistiske litteraturen, hadde ikke symbolismen kommet til Norge før på 1890 – tallet. Nyromantikken var et svar på den moderniseringen som skjedde i samfunnet, og mange mennesker greide ikke å holde følge og følte seg som fremmede i samfunnet. En som var hadde et sterkt motsvar mot realismen, var Knut Hamsun. Han mente at litteraturen nødvendigvis ikke skulle sette problemer under debatt, men mente at følelsene og det indre sjeleliv var langt viktigere. Han mente at diktingen skulle skildre sjeleliv og ikke bare handlinger og fakta. Man skulle ta for seg de som var utenfor samfunnet og ikke de ordinære personene. I Sult(1890) kan man se et eksempel på dette, her skildrer man en særing som styres av plutselige innfall og vi får et innblikk i hans tanker og følelser.

Selv om Hamsun gav et motsvar på realismen som skulle sette problemer under debatt i prosaen, gav lyrikeren Sigbjørn Obstfelder et svar på realismens bundne form. Obstfelders lyrikk skulle være langt fra den realistiske virkelighetsoppfatningen. Obstfelder ville fange forvirringen og fremmedfølelsen til det moderne mennesket, et eksempel på Obstfelders skrivemåte var diktet Jeg ser (1893). For Obstfelder var det viktig at ordkunsten også var musikk og han ville fange både lyd og bilder, stemninger og rytmer.

Hamsun og Obstfelder var en av de som ledet litteraturen inn i en modernistisk stil som kom for fullt på 1900 – tallet. 

Problemstilling

Problemstillingen er: Folks holdninger før og etter krigen.

Siden det er vanskelig å finne direkte informasjon om hva folk egentlig tenkte om krig, før og etter, vil jeg blant annet gå inn på ideologiene som herjet. Jeg vil også se på det politiske og hvordan landene vervet soldatene sine. Kanskje finner jeg gamle verveplakater eller aviser som viser hvordan man ville at folket skulle forholde seg til krigen.

Jeg vil sammenligne dette med hvordan situasjonen var etter 1.verdenskrig, og hvorfor folket i Tyskland lot seg engasjere av Hitlers politikk.

Sekundærlitteratur:

http://www.stiftelsen-arkivet.no/hva_gjorde_forste_verdenskrig

http://www.liberaleren.no/2005/11/11/da-forste-verdenskrig-sluttet/

http://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8rste_verdenskrig#Krigens_m.C3.A5l
http://no.wikipedia.org/wiki/Bakgrunn_til_f%C3%B8rste_verdenskrig#Samfunnsstrukturelle_.C3.A5rsaker

Tøm teksten side 80

Hvorfor kaller vi 1830-årene språkprogrammenes, ideenes og ideologiens tid?

a.       Fordi det var tiden da nordmennene diskuterte grunnlaget for et norsk skriftspråk.

1.     Hva er grunnen til at 1840 – årene blir kalt dokumentasjonens tid, og perioden fra 1850 iverksettingens tid?

a.       Det er fordi det ble samlet inn omfattende prøver av det norske språket, for å ha et best mulig språkgrunnlag å bygge skriftspråket på. Så fra 1850, ble ideen om et eget skriftspråk satt ut i livet, og ble derfor kalt iverksettingens tid.

2.      Hvorfor skjedde det så mye nasjonsbyggende arbeid på 1800-tallet?

a.       I kjølvannet av den Franske revolusjonen og av ideene fra romantikken var den sentrale drivkraften bak arbeidet med å utvikle et eget norsk skriftspråk. De la stor vekt på at sammenhengen mellom språk og folk vær nært knyttet sammen.

3.       Hvorfor kan vi si at arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonsbyggende arbeid?

a.       Fordi å ha et eget språk ville være det viktigste kjennetegnet på at Norge var en selvstendig nasjon. Og at språket knyttet Norge sammen til et stort felleskap.

4.       Hvorfor var Aasen så opptatt av å peke på sammenhengen mellom de norske dialektene og det norrøne språket?

a.       Fordi de passet mye bedre til den norske målformen enn det andre skriftspråk gjorde, og at de levende bygdemålene sto i direkte forbindelse med det norrøne språket. Han ville ha minst mulig av fremmede ord i språket. Han la større og større vekt på det etymologiske prinsippet, med bakgrunn i det norrøne språket.

5.       Hvorfor kan vi si at både Aasens og Knudsens motiv for arbeidet met et norsk skriftspråk var nasjonalt, demokratisk, sosialt og folkeopplysende?

a.       Det lå nasjonale motiver, demokratiske idealer og sosiale interesser. De ville begge to at folket skulle få et skriftspråk som de kunne kjenne seg hjemme i, og bruke til å uttrykke seg naturlig og skaffe seg kunnskap.

6.       Hva var bakgrunnen for Aasen innsamlingsferder?

a.       Målet til Aasen var å lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm, men måtte først få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene.

7.       Hvorfor var det viktig for Aasen å få en norsk grammatikk og en norsk ordbok?

a.       Slik at han kunne få et konkret forslag om et selvstendig norsk språk.

8.       Hva inneholder boka Prøver af Landsmaalet i Norge?

a.       Den inneholder et forslag til hvordan et eget norsk skriftspråk burde se ut. Forslaget var basert på grammatikken og ordboka Aasen lagde.

9.       Hvorfor kaller vi Knudsens arbeid fornorskningslinjen?

a.       Fordi han ville fornorske det danske skriftspråket ved at norske ord og uttrykk ble tatt inn i det danske språket, og ved at ordene skulle få en norsk skrivemåte.

10.   Hvorfor legger Knudsen “den dannede dagligtale” til grunn for arbeidet med å få fram et norsk skriftspråk?

a.       Knudsen ville ikke bruke de norske dialektene. Han representerte den øvre middelklassen sin talemåte for “den landsgyldige norske uttalen”. Knudsen var særlig opptatt av at skriftspråket skulle være mer lydrett enn det danske, altså mer i samsvar med talespråket. Derfor skulle språket reguleres etter den “landsgyldige norske uttale”.

11.   Hvorfor kaller vi både Aasen og Knudsen purister?

a.       Aasen ville ha minst mulig av fremmede ord i språket. Og han la etter hvert større vekt på det etymologiske prinsippet (som er studien av ordenes opprinnelse). Mens Knudsen ville skifte ut fremmede ord i det norske språket. Og regnet boka unorsk og norsk eller fremmedords avløsning som sitt viktigste verk.

12.   Hva gikk Stockholm – møtet i 1869 ut på?

a.       Det var et møte hvor de diskuterte ortografiske forhold. Man kom med en rekke forslag om felles skandinavisk ortografi, men siden møtet ikke hadde noen offisiell status, var det ingen av de nordiske regjeringene som gjennomførte disse vedtakene.

13.   Det gikk ganske lang tid før Knudsen fikk gjennomslag for ideene sine Hva var det som gjorde at ideene hans etter hvert ble interessante?

a.       Det var ikke før Landsmaals – politikken ble en trussel for den dannede overklassen at Knudsens språkprogram slo igjennom. Men det var ikke før Rigsmaalsreformen i 1907 at prinsippet til Knudsen slo igjennom.

14.   Hva går jamstillingsvedtaket ut på?

a.       Det er det viktigste språkpolitiske vedtaket på slutten av 1800-tallet var det såkalte jamstillingsvedtaket i 1885. Vedtaket sidestilte Landsmaal og Rigsmaal som to offisielle skriftspråk.

15.   Vi regner med fem viktige faser i utviklingen av et skriftspråk. Forklar kort hva hver av fasene går ut på.

a.       Velg normalgrunn. Hvilket språklig grunnlag skal skriftspråket bygges på?

b.      Fastsetting av språkregler. Utdype regler for rettskrivning og grammatikk.

c.       Offentlig godkjenning av de språklige reglene.

d.      Gjennomføring av vedtaket. Viktig at skole og media tar det i bruk, slik at skriftspråket blir kjent.

e.      Utvikling av skriftspråk som bruksspråk. Språket må tilfredsstille dagens samfunn og dermed alltid være i endring.