Repetisjonsoppgavene:
1. Opplysningstidens tenkere satte fornuften i høysetet, og for dem var menneskenaturen grunnleggende god. Verden kom til å gå fremover og det kom nye tanker om hvordan samfunnet skulle styres. Opplysningstidens tenkere mente at deres tanker og ideer var gyldige for alle mennesker til alle tider.
21.
Begrepet" revolusjonen spiste sine barn" kommer fra da jakobinerne begynte å anklage hverandre for å forråde revolusjonen. Og flere ble henrettet eller straffet hvis de ville avskaffe terroren og bringe fred til landet.
25. Hvordan ble Danmark-Norge trukket med i Napoleons krigene?
Etter at de franske og spanske krigsflåtene ble totalt knust ved Trafalgar i Spania, fryktet britene at Napoleon skulle tiltvinge seg den nest største krigsflåten i Europa, nemlig den dansk-norske. Derfor sank de flere skip ved København og tok resten av flåten med seg hjem til Storbritannia.
Dette førte selvsagt til at kong Fredrik 6. allierte seg med Napoleon.
26. Hvordan ble Karl Johan tronarving i Sverige?
Siden den svenske kongen var gammel og barnløs måtte Sverige se seg om etter en etterfølger. Valget falt på en av Frankrikes generaler og håpte da på Frankrikes støtte i kampen om Finland. Derfor utnevnte de Jean Baptiste Bernadotte til arvingen av tronen.
27. Hvorfor fikk Karl Johan løfte om å få Norge?
Finland hadde lenge vært under svensk styre, men i 1809 erobret Russland, Finland og for mange svensker var dette en katastrofe. Men da det var mer realistisk og oppnåelig å erobre Norge, valgte Karl Johan å be om hjelp fra Napoleon til å erobre Norge. Men Napoleon avslo dette og Karl Johan vente seg mot Napoleons fiender og gjorde en avtale om at han skulle få Norge i belønning for å stille svenske soldater i kampen mot Napoleon. Men istedenfor å sende troppene mot Napoleon, sendte han dem inn på dansk område og tvang kong Fredrik 6. til å slutte fred og etter hvert måtte kong Fredrik avstå Norge til den svenske kongen.
28. Hvordan fikk Kristian Fredrik norsk støtte til opprør mor Kielfreden i 1814?
Da Kristian Fredrik innkalte alle norske embetsmenn og forretningsmenn til Eidsvoll og krevde å bli konge over Norge avviste alle dette blankt. Men de mente at Kristian Fredrik fikk tronen hvis han innrettet seg inn under folkesuverenitetsprinsippet og at han kunne la seg velge til konge etter at folkets representanter hadde utarbeidet en grunnlov.
29. Hvem ledet selvstendighetspartiet, og hvem ledet unionspartiet?
Selvstendighetspartiet ble ledet av Christian Magnus Falsen og unionspartiet ble ledet av Wedel Jarlsberg.
30. Hvilke prinsipper bygde Grunnloven av 17.mai 1814 på?
Grunnloven gjorde Norge til et konstitusjonelt kongedømme som bygde på folkesuverenitet og prinsippet om en maktfordeling mellom konge, nasjonalforsamlinger og domstoler etter modell fra USA og den Frankrike.
31. Hvordan reagerte stormaktene på nordmennenes opprør mot Kielfreden?
Alle stormakter som Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen gjorde det helt klart at Kielfreden skulle følges, Kristian Fredrik måtte trekke seg fra Norge og Norge måtte gå i union med Sverige.
32. Hvordan kom Norge i union med Sverige?
Etter at Kristian Fredrik dro tilbake til Danmark, kom et nyvalgt storting sammen for å forhandle med svenskene hvor det gjaldt å holde så mye selvstendighet som mulig. De vedtok en union med Sverige men endret grunnloven slik at kongen fikk begrenset med makt i Norge.
33. Hva bandt Norge og Sverige sammen i unionen.
Det eneste som bandt Sverige og Norge sammen var at de hadde en felles konge
onsdag 25. august 2010
tirsdag 24. august 2010
Frihet for alle!
Alle = velstående menn. Som utgjorde ca 10% av befolkningen.
Frihet= Frihet til å tenke riktig.
Rousseau, Voltaire og Montesquieu var alle tre store tenkere og filosofer. De var på hver sin måte forut sin tid og var det noe de var enige i, så var det at kongen hadde for stor makt i samfunnet.
Voltaire ville ha mindre makt til kongen og mer makt til de opplyste. Rousseau ville ta vekk kongestyret og få samfunnet til å innordne seg under en felles allmennvilje.
Mens Rousseau mente at folket skulle ha den største makt og ville dele makten opp slik at den ikke kunne bli misbrukt. På den måten var det ganske greit, men som alle store tenkere, tenker ingen likt.
For selv om Voultaire mente at kongen hadde for stor makt og ville ikke styre til folkets beste, mente han at bare de opplyste skulle ha noe å si. For det hadde vært grusomt om de uopplyste fikk for stor innflytelse på samfunnet. Selv om denne gruppen i stor grad var samfunnet.
Montesquieu ville dele makten, mens Voltaire mente at kongen kunne ha enevelde så lenge han var opplyst og klok nok og Rousseau mente at alle skulle inngå en sosial kontrakt og underkaste seg en felles allmennvilje. Litt som en maurtue.
Rousseau mente at det var det å eie ting som gjorde samfunnet råttent. Han mente at den private eiendomsretten førte til egoisme, maktkamp og tyrannisk styre, noe som i og for seg hørtes ganske logisk ut. Men problemet var at Rousseau sine tanker var litt for bøyelige og kunne tolkes både den ene og andre veien. At alle skulle underkaste seg en felles allmennvilje kan forstås både at allmennviljen er kongen eller en enehersker(fordi han skal representere hele folket, og dermed er allmennviljen) og at det skulle bli mer demokrati i landet. Derfor har det i historien vært både diktatorer og demokratiforkjempere som har sitert Rousseau.
Rousseau og Voltaire har begge hatt hver sine storhetsperioder i politikken og samfunnsstrukturen. Rousseau sine tanker kan jo sammenlignes med Karl Marx og kommunismen. Mens Voltaire hadde nok tanker som på mange måter samsvarte mer med hans egen tid, selv om han kritiserte den.
Den filosofen som vi i dag kan trekke flest paralleller med er Montesquieu. Han var i mot enevelde og all makt samlet hos en person eller organisasjon, fordi da ville friheten være truet. Det var Montesquieu som formulerte maktfordelingsprinsippet. Hvor folket har den øverste myndigheten og at den utøvende, lovgivende og dømmende makt måtte deles men samtidig kunne kontrollere hverandre. Dette er jo relativt likt slik vårt system i dag er. Bare at folket i dag er alle over 18 år og ikke 10% av befolkningen som det var den gang.
Frihet= Frihet til å tenke riktig.
Rousseau, Voltaire og Montesquieu var alle tre store tenkere og filosofer. De var på hver sin måte forut sin tid og var det noe de var enige i, så var det at kongen hadde for stor makt i samfunnet.
Voltaire ville ha mindre makt til kongen og mer makt til de opplyste. Rousseau ville ta vekk kongestyret og få samfunnet til å innordne seg under en felles allmennvilje.
Mens Rousseau mente at folket skulle ha den største makt og ville dele makten opp slik at den ikke kunne bli misbrukt. På den måten var det ganske greit, men som alle store tenkere, tenker ingen likt.
For selv om Voultaire mente at kongen hadde for stor makt og ville ikke styre til folkets beste, mente han at bare de opplyste skulle ha noe å si. For det hadde vært grusomt om de uopplyste fikk for stor innflytelse på samfunnet. Selv om denne gruppen i stor grad var samfunnet.
Montesquieu ville dele makten, mens Voltaire mente at kongen kunne ha enevelde så lenge han var opplyst og klok nok og Rousseau mente at alle skulle inngå en sosial kontrakt og underkaste seg en felles allmennvilje. Litt som en maurtue.
Rousseau mente at det var det å eie ting som gjorde samfunnet råttent. Han mente at den private eiendomsretten førte til egoisme, maktkamp og tyrannisk styre, noe som i og for seg hørtes ganske logisk ut. Men problemet var at Rousseau sine tanker var litt for bøyelige og kunne tolkes både den ene og andre veien. At alle skulle underkaste seg en felles allmennvilje kan forstås både at allmennviljen er kongen eller en enehersker(fordi han skal representere hele folket, og dermed er allmennviljen) og at det skulle bli mer demokrati i landet. Derfor har det i historien vært både diktatorer og demokratiforkjempere som har sitert Rousseau.
Rousseau og Voltaire har begge hatt hver sine storhetsperioder i politikken og samfunnsstrukturen. Rousseau sine tanker kan jo sammenlignes med Karl Marx og kommunismen. Mens Voltaire hadde nok tanker som på mange måter samsvarte mer med hans egen tid, selv om han kritiserte den.
Den filosofen som vi i dag kan trekke flest paralleller med er Montesquieu. Han var i mot enevelde og all makt samlet hos en person eller organisasjon, fordi da ville friheten være truet. Det var Montesquieu som formulerte maktfordelingsprinsippet. Hvor folket har den øverste myndigheten og at den utøvende, lovgivende og dømmende makt måtte deles men samtidig kunne kontrollere hverandre. Dette er jo relativt likt slik vårt system i dag er. Bare at folket i dag er alle over 18 år og ikke 10% av befolkningen som det var den gang.
Abonner på:
Innlegg (Atom)