torsdag 24. mars 2011

Svart hvitt

Vi liker å tenke at i en krig er den ene siden "ond" mens den andre siden er "god". Det var Hitler som var føreren og vi gir alle han skylda. Men er det egentlig han som kan pekes på som skyldebukken? Jeg vil vel si at vi alle var skyld i det. I et samfunn kan man ikke bare se på en person som grunnen til at et helt samfunn gikk i krig. Er det noen som har mer skyld enn andre? Er de "gode" virkelig de som gjorde alt riktig, eller var de like usle i sine handlinger som det tyskerne var? For hvem slapp bomben over Hiroshima?
Min problemstilling vil være å analysere de gode mot de onde, var tyskerne og de som støttet nazistene de onde? Eller var det en salig blanding hos begge parter? Jeg kommer til å fokusere på to personer som i senere tid har blitt stemplet som helt og som landssviker.
Kompetansemål som blir nådd: ¨

  • dentifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger
  • bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale
  • presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger
  • tolke og bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid
  • utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling
  • undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortide
  • drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse
  • vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet
  • gjøre rede for befolkningsutviklingen i et lokalsamfunn over en lengre periode og diskutere hvilke faktorer som har hatt betydning for innbyggernes livssituasjon

mandag 14. mars 2011

Tøm teksten side 165

1.      Hva karakteriserer norsk språkhistorie etter 1990?
a.      Interessen er forskjøvet fra det særnorske til det flerkulturelle og flerspråklige norske samfunn
2.      Hvorfor kan vi si at samnorskpolitikken døde i 2002?
a.      Da vedtok Stortinget å oppheve denne tilnærmingsparagrafen, dette var det formelle og endelige punktum for samnorskpolitikken.
3.      Hvordan er situasjonen med hovedformer og sideformer i bokmål og nynorsk.
a.      Bokmål har i dag ikke noe skille mellom hovedformer og sideformer, mens nynorsk har en smal hovedform og bred sideform.
4.      Hvorfor vil Språkrådet ha en mer enhetlig nynorsk skriftform?
a.      Fordi det er lettere å ha en språklig form som ikke har sideformer og for stor valgfrihet.
5.      Nevn to trekk ved den nye flerspråklige situasjonen i Norge.
a.       Veldig mye av flerspråkligheten blir påvirket av arabisk.
b.      Elektronisk og teknologisk
6.      På hvilke områder kan vi finne mange importord?
a.      Dagligtale og dataspråk
7.      Hvilke personnavn var mest populære i Norge i 2006? Hvor kommer disse navnene fra?
a.      Jonas og Thea var mest populære. De kom fra bibelen, klassisk-historiske mennesker og helgennavn.